SCANDINAVIAN
J E W I S H F O R U M
DET UFORSONLIGE FINNES"
"DET UFORSONLIGE FINNES"
NORWAY
1742 utgav Ludvig Holberg sin monumentale jødiske historie, Den Jødiske Historie fra Verdens Begyndelse fortsatt til disse Tider, som både peker framover mot Wergelands toleranseargumenter og tilbake på en religiøst ‘moraliserende’ eksempeltradisjon innen historieskriving.
For Holberg inntar nemlig jødene og deres historie en særstilling som en ‘hellig’ historie som beviser Bibelens profetier om jødene og de kristne, og som dermed beviser at Guds forsyn har en ‘styrende finger’ med i historien.
Dessuten utgjør jødene et moralsk eksempel for andre nasjoner i kraft av den evnen de har vist til å holde fast på sin religion og kultur til tross for mange hundre års adspredelse og forfølgelse.
Holberg viser til et stort spekter av kilder, som spenner fra jødiske rabbinere til notoriske antisemitter og går heller ikke helt klar av antisemittiske stereotypier. Men hovedtendensen er kamp mot fordommer og for toleranse og solidaritet med ‘Bokens folk’.
Artikkelen kan leses her.
Jødenes minnesmerke ble reist på Wergelands grav i 1849. På sokkelens framside står følgende:
«Henrik Wergeland, den utrættelige kæmper for menneskets og borgernes frihed og ret.»
"Henrik Wergeland bar i sin barm grundstenen for alle civilicerte folkeslags religioner og det er: Du skal elske din næste som dig selv; men han har dog ikke elsket noget så helt som sit fædreland, og derfor bør vi jøder også følge hans eksempel, og vise, om vi ere jøder i religion, hindrer det os ikke at være nordmænd i nation.
"Vi bør elske Norge som vort fædreland, istedet for det vi tabte. Vor handel og vandel bør hvile på retfærdighetens grund, imotsat fald heter det chilol hachem , (at bespotte Gud). Vi bør opdrage våre barn til nyttige og tro borgere og agte dets love."
Leib Levin 1914
Leib Levins tale holdt
på Rjukan, 17nde Mai, 1914 kan leses her
Spørsmålet om endring av Grunnloven § 2 kom først opp i to artikler Wergeland skrev i Statsborgeren i 1837, og i 1839 sendte han Stortinget et forslag til grunnlovsendring.
"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget."
Forslaget ble fremmet av stortingspresident Søren Anton Wilhelm Sørensen og referert i Stortinget 28. juni 1839.
Wergeland argumenterte med at grunnlovsbestemmelsen var forankret i fordommer, og at den ikke hadde noe juridisk ankerfeste.
Han mente at prinsippet Stortinget hadde ridd i unionens første tiår om at Grunnloven skulle være urørlig, ikke måtte stå i veien for å videreutvikle den i demokratisk retning. Den intoleranse § 2 viste var ikke forenlig med forfatningen for øvrig, hevdet Wergeland.
Jøden, ni blomstrende Torneqviste er en diktsamling av Henrik Wergeland, utgitt vinteren 1842, som et innlegg i kampen for jødenes rett til oppholdstillatelse i Norge.
Boka er en samling dikt og små skuespill. Noen dikt tar for seg jødenes konkrete problemer, og trekker fram enkeltmenneskers edelmot, som «Juleaftenen». «Skibbrudet» er knyttet til en konkret hendelse, da en ung jøde ble kastet i land på kysten av Hordaland i 1841, og myndighetene reagerte med å sende ham ut igjen, med en raskere saksbehandling enn noen asylsøker i dag ville ha fått. Dette opprørte Wergeland. Diktsamlingen er kanskje norsk litteraturs første bok med et klart antirasistisk budskap.
«Sandhedens Armée», «De tre», «Skibbrudet», «Juleaftenen», «Den franske garde – over sin sergeant jøden «Michaël», «Jødinden», «Barnet», «Moses paa Bjerget»
«Tidselskjægplukkeren»
Leib Levin (1851 - 1934) FOTO: Irene Levin Berman ©
Jødeparagrafen oppheves
Wergelands skrift "Jødesagen i det norske Storthing" utkom i oktober 1842. Ved fjerde gangs behandling av saken, seks år etter Wergelands død, ble grunnlovsendringen endelig vedtatt, og forbudet mot jøders adgang til Norge trådte ut av kraft. Loven blesanksjonert 24.9.1851.
Tre år tidligere hadde jøder i utlandet vist sin takknemlighet for Wergelands engasjement ved å reise en støtte ved hans grav på Vår Frelsers gravlund, og siden den tid har det vært tradisjon å nedlegge en krans på hans gravminne på nasjonaldagen.
I 1841 utga Wergeland pamfletten "Indlag i Jødesagen" til understøttelse for grunnlovsforslaget. I pamfletten presenterte Wergeland jødenes historie og la vekt på hvordan nabolandene Sverige og Danmark hadde moderert sine holdninger til jødene.
Pamfletten ble, sammen med et eksemplar av diktverket "Jøden", lagt på stortingsrepresentantenes pulter da forslaget skulle behandles. Forslaget ble oversendt Konstitusjonskomiteen i februar 1842 til betenkning og innstilling.
Mens komiteen arbeidet med innstilingen, fulgte Wergeland opp med avisartikler og dikt, og i et brev til komiteen 8.9.1842 og i et notat til Sørensen kom han med innspill og råd. Konstitusjonskomiteens innstilling ble avlevert og behandlet i Stortinget i september 1842.
Ludvig Holberg, født i Bergen, var norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, mor Karen, født Lem. Gikk på latinskolen i Bergen og ble dimittert til Københavns universitet.
I 1702, vendte han tilbake til Norge og ble huslærer hos presten på Voss, men var i København igjen 1703 og tok teologisk embetseksamen året etter. Han dro høsten 1704 på sin første utenlandsferd, til Nederland.
Deretter slo han seg ned i Kristiansand og levde av å undervise i språk og musikk. Våren 1706 reiste han til Oxford. Da han vendte tilbake til København 1708, hadde han fått et godt overblikk over europeisk åndsliv i samtiden.
Ludvig Holberg (1684 - 1754) FOTO: Wikipedia
Fra Wergelands kamp for deres "Adgang til Riget" til deres skjebne under siste krig. 25 år er gått siden deportasjonen av norske jøder i 1942.
Etter en forutgående registrering, hvor tyskerne fikk god hjelp av norske nazister, ble 5-600 jøder den 26. november sendt sørover med slaveskipet "Donau". 158 ble noe senere deportert med "Gutenland".
Minneprogrammet bringer stoff om jødenes situasjon i Norge - fra Wergelandstiden fram til deportasjonene. Vi får høre om evakueringen av det jødiske barnehjemmet i Oslo - samtlige barn og ansatte ble brakt over til Sverige. Ved lektor Oskar Mendelsohn.
Bl.a. intervju med professor Leo Eitinger, pastor Conrad Bonnevie-Svendsen, direktør Feinberg, disponent Samuel Steinmann, disponent Leif Klein. Om transporten til og oppholdet i konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Oskar Mendelsohn forteller om Henrik Wergelands kamp for jødenes adgang til Norge. Grunnlovens forbud mot jødisk innvandring, overgrep mot jødene under 2. verdenskrig, arrestasjoner av jøder under krigen, bakgrunnen for tyskernes jødeforfølgelse, fangetransport med "Donau", fangeflukt.
Intervjuer: Ole Chr. Lagesen Regi: Jon Sletbak. Produksjonsår 1967.
Se link her
"Jødiske Historie fra Verdens Begyndelse fortsatt til disse Tider"
HENRIK WERGELAND
"JØDER I NORGE"
"JØDESAGEN"
LEIB LEVIN