Halldis Neegaard Østbye (1896-1983) var en framtredende norsk antisemittisk forfatter og propagandaleder i Nasjonal Samling fra 1934 og ble der Quislings fortrolige. I 1935 ble Østbye leder for NS' presse- og propagandakontor i Oslo.

 

I 1938 utga hun den antisemittiske pamflettten Jødeproblemet og dets løsning, som kom i nye utgaver i 1942 og 1943. Her konkluderer hun med at jødene bør isoleres i en egen stat. I et fortrolig brev til Quisling 7. okt. 1942 erklærte hun imidlertid at "den endelige løsning av jødeproblemet må gjennomføres uten sentimentalitet når det gjelder å sikre vårt folk." 19 dager senere ble norske mannlige jøder arrestert.

​

Den 8. mai 1945 var det klart for Halldis Neegård Østbye og mannen at de måtte flykte. Dagen etter kom de til ei hytte i Øvre Rendalen. Derfra skulle ekteparet og pleiesønnen Gunnar ta seg til familiehytta på Misterdalen seter. Begge pleiesønner hadde vært frontkjempere, og kunne også vente seg et rettslig oppjør. De fortsatte videre fra hytte til hytte.

 

I nærheten av Storsjøen måtte Peter Østbye gi opp. Han var en fremragende skiløper, men han hadde blødende magesår og klarte ikke påkjenninga. Han ble derfor igjen mens Halldis og Gunnar gikk videre nordover. Etter en tid fikk han haik. Sjåføren kjente ham igjen og leverte ham til politiet, og Østbye ga villedende informasjon så de andre kunne komme unna.

 

Østbye ble fratatt alle verv i NS i 1942-43 og mistet da også stilingen som redaktør av NS-avisen Fritt Folk, men ble i 1944 tatt inn igjen i varmen.

 

Etter krigen ble Østbye arrestert og dømt til sju års tvangsarbeid for landssvik og angiveri men klarte å rømme utenlands med falsk navn og pass sammen men familien. De bestemte seg imidlertid for å reise tilbake til Norge hvor Østbye måtte sone i fengsel til 1953.